Heisann sveisann!

Hi-hi, søndagshumoren er på topp ja!   c",)

Men så har det jammen vært en lang og innholdsrik dag og! I dag tidlig spurte min kjære om vi skulle ta en tur oppi Bittermarka. Så endelig skulle jeg få prøvd ut skia jeg fikk av han i julegave :) Joda, vi kledde på oss mange lag, ullundertøy, fleece, og så dynebukse og -jakke, samt lue og votter i ull. Og, for å være på den sikre siden, ett sjerf. DA trodde jeg at jeg skulle klare å holde varmen :D
   Vi var veldig spent på om vi kom til å komme opp i det hele tatt, låner bil av svigermor om dagen, og dekka er lit glatte lissom... Men med stigende humør klarte volvoen strabasene, og opp kom vi! HURRA!!!
   Vel framme ved "Flendalsplassen" som pappa kaller det, eller som jeg sier, ved vegen inn til Fjellia. Blir for de som er kjent lokalt her eller spesielt interesserte det da, hva det heter :) Uansett, det er veldig fin natur, og passe lang tur å gå, med akkurat passe bratte små-bakker og en del flate partier.





Ut på tur, aldri sur :)
   


Det var veldig godt å utpå og lee litt på liket, og været var helt nydelig... Skyfri himmel, nyoppkjørte løyper og knall gli!
   Og apropo gli, jeg hadde jo igrunn for god gli jeg da.. :p   Splitter nye ski og allting. For på veg tilbake går det en del nedover, ikke så bratt egentlig, men er veldig lange partier med nedoverbakke. Og da blir det gående veldig fort etterhvert, noe jeg fikk erfare! Det gikk bare fortere og fortere, og jeg klarte ikke å stoppe! Så for meg armbrudd og beinbrudd og knekte ski og hele pakka... I dèt jeg passerte Thomas prøvde jeg å ta tak i armen hans, for å få hjelp til å stoppe. Men neeeida, han gikk på baken og jeg fortsatte min ville ferd nedover. Fortere og fortere. Jeg skjønte etterhvert at jeg bare måtte prøve å kræsjlande ett sted med masse myk snø og minst mulig busker og steiner for å minimere sjansen for skader på legeme og utstyr. Så jeg prøvde å se meg ut ett trygt sted å nødlande der jeg føyk nedover åsen.. Det var lettere sagt enn gjort med sola midt imot og stadig økende fart :D Husker jeg tenkte at dette går aldri bra, og jeg vil ikke mer!!! Jeg skimtet såvidt ei hytte vi gikk forbi på tur oppover, men skiløypa vi skulle tatt av (eller krysset i løypa), den så jeg ikke engang, føyk rett forbi.. Ikke mer enn to-tre hundre meter heldigvis. Kunne blitt litt av ett prosjekt å tråkle seg opp igjen.. Endelig fikk jeg ned farten såpass at jeg turte nødlande i løssnøen der.. -Puhh... Endelig reddet, tenkte jeg, mens latteren boblet. Og etter ei lita stund kom også Thomas, heldigvis! Så der lå jeg, forkavet og svett med tidenes latterkrampe. Han trudde nok det hadde rabla helt, stakar :D

 Er støl i magemusklene enda etter den latterkula, og veldig-veldig glad for å være i live! Ellers var det en veldig fin tur, overraskende mildt i høyden faktisk. Og sola varmer allerede merkbart i le for vind :) Aldeles nydelig... Vi gikk tilsammen 6,4 km, og det klarte vi å bruke nærmere to timer på!! Det skyldes heldigvis ikke bare skrantende kondis, men også mange pauser for å ta bilder eller bare puste ut etter litt brattere bakker. Ble igrunn ganske mange bilder, forbausende nok!  ;)



Blide folk på tur :) Still going strong! Dette er før min elleville tur ned igjen, for den som måtte lure på det :D Og vi kom fram til målet for turen, Rømonysætra! Akkurat der tok jeg merkelig nok ikke noe bilde, men her kommer noen av favorittbildene mine fra turen :)

     

Utrolig fint på fjellet  ♥


Må bare legge inn noen flere bilder, tok jo så mane fiiine... :)






Vi så til og med spor etter vilt :) Om enn ikke akkurat av de største...

 <--  hare og snømus  -->


Var veldig godt med en akkuat passe søt og saftig appelsin etterpå.  Sluuurrrp...   :)

@-->---


Etter vi kom ned igjen dro vi en liten tur til mams og paps. Jeg måtte ha litt bistand av min eminente lappesydamemamma med glidelåsene på putetrekkene jeg holder på med. Må bare få inn bilde av det supersøte strykebrettet hennes! Sånn vil jeg ha og... Er fra IKEA.




Bildet blit større om du klikker på det...    --->



   No kaller oppvasken på meg, så må nok rive meg løs her :D  Etterpå håper jeg på å sy litt mer... Symaskina står lissom og roper den og. Overdøver igrunn oppvasken, men av og til må man være litt fornuftig også :) 



♥    So long...   c",)  



Én kommentar

Therese

11.jan.2010 kl.15:30

Hehe, morsom historie! Virker som du hadde en knallfin søndag da, godt å være ute, hvertfall godt da man kjem inn at.. :)

Kameraet jeg har er et canon 1000 D, dem er litt dyre, men overkommelig i forhold til mange av de andre digitale speilreflekskameraene, tenkte bare å nevne det, siden du kommenterte det på sida mi ;) hehe

Ha ei god uke, Ingrid! vi prates full snart att..

Skriv en ny kommentar

hits